Året som forsvant

Vi har nå nådd årets siste dag. 31. desember 2006. Året som har gått har betydd mye for min del. Kort oppsummert har jeg

• Hatt min første “seriøse” jobb.
• Begynt på videregående, studieforberedende linje
• meldt meg på, og jobbet hardt for å skaffe penger til – Jamboree 2007, England.
• Startet for alvor med blogging. (har lekt på mange forskjellige tjenester før. Også egenutviklet side. Senere dumpa til fordel for dette.)

Jula over for denne gang… (kort innlegg)

Gleden er å gi

Men det hadde vært fett med en Ipod.

Den svidde penns måned

Desember virker på meg som den måneden jeg mirakuløst plutselig har spydd opp nye innlegg i bloggen i tide og utide. Kan det være at julesjokoladen gir et energikick som sier nei til sosiale aktiviteter og ja til tastaturkrafs og kaffesøl? Eller er jeg rett og slett så skuffet over Odins værassistenter at jeg vil holde meg mest mulig unna produktet deres? Begge deler fullt mulig, men en ting er rimelig sikkert. I skrivende stund er det 42 minutter 47 sekunder og et par hundredeler til lille julaften, som virkelig burde kunne kalles jul – og dette setter da startstreken for gledessprederen jeg har dypt inne under sarkastisk klag og konspirasjonsrelatert tenkning om livet, til å sprute ut og legge frem generøse ord og et klapp på skulderen til de som måtte fortjene det.

Og du som leser dette, er naturligvis toppen av julegrana, skorpa på ribbestykket, hjertet i pakken – Den som fortjener det mest.

GOD JUL!

Som en ekstra godbit, har jeg laget et julekort til deg, som passer rimelig bra i alle fall for været her jeg bor.

Read between the lines

I dag tenkte jeg grundig etter hva identiteten til bloggen min var. Jeg har jo sjelden noe nytt eller ekstraordinært å fare med. Politisk er jeg hinsides fortapt, og jeg har ikke mye å klage over mitt motsatte kjønn.

KUDOS

Noen av de ytterst få som har vært innom denne nye bloggen min, har vel lagt merke til en skinnende rød knapp kalt “Gi kudos”, trykket på den – oppdaget at man må registrere seg for å gjøre nettopp dette, og løpt det fingrene kunne bære dem vekk fra nettstedet.

Det er allment kjent at mennesker er redde for det ukjente, så her
kommer en liten introduksjon til kudos-systemet og hva FAEN det er for noe:

KUDOS.NO er et system hvor brukere kan tipse resten av kudos-norge om kule ting/nyheter/videoer/blogger/shit, ved å vise dem en link til der de fant det, deretter kan andre brukere
lese/se på det som ble tipsa om, og eventuellt gi kudos-poeng hvis de syntes det var bra. For å legge inn kudos-poeng må man registrere seg. Dette er gratis og ganske lett. Etter du har gjort dette kommer du rett inn på kudos og får tipset om saker og ting med en gang du trykker på det snart-så-kjente kudosmerket.

Jeg tenker ikke på å ta over verden ved at dere gir meg kudos, men det er en veldig god støtte som styrker lysten til å fortsette å skrive <– offisiellt min første smiley på blogg. tror jeg.

Jeg har slikt å gjøre, jeg har slikt å føre

Jeg tenkte ikke å velsigne dere med atter en dagsrapport i dag, men da jeg, etter å ha lest all informasjon som er tilgjengelig på internett – lette jeg etter noe å fordrive tiden med på datamaskinen, kom jeg over lass på lass med korte tekst-utsnitt som jeg sikkert hadde planlagt å legge inn i et innlegg en gang, men som bare har ligget stille og suget opp plass på disken min. Jeg vil spare de merkeligste til en senere anledning, men en jeg ikke skjønner selv må være den jeg vil spre i dag. Det er rett og slett en situasjonsanalyse som virker tatt fra en båt. En eller annen gang. Uavkortet til dere: