Jeg tenkte ikke å velsigne dere med atter en dagsrapport i dag, men da jeg, etter å ha lest all informasjon som er tilgjengelig på internett – lette jeg etter noe å fordrive tiden med på datamaskinen, kom jeg over lass på lass med korte tekst-utsnitt som jeg sikkert hadde planlagt å legge inn i et innlegg en gang, men som bare har ligget stille og suget opp plass på disken min. Jeg vil spare de merkeligste til en senere anledning, men en jeg ikke skjønner selv må være den jeg vil spre i dag. Det er rett og slett en situasjonsanalyse som virker tatt fra en båt. En eller annen gang. Uavkortet til dere:
En slags typisk dansk unge – hår fullt av gele, den mengden parfyme du ville ha sprayet ned et stinkdyr om det var måten man best ville dempe stanken dens på og en stor sølvklokke på en ellers så tynn lanke, så jeg løpende I full fart forbi meg i korridoren. Måten han løp på minnet meg svært mye på en avmagret pingvin med krutt i baken, konstant vagget han frem og tilbake få centimeter fra å dundre hodet inn i veggene hver gang. Figuren hans hadde heller ingen heldig utforming aeordynamisk sett, så dette hjalp vel til på vaggingen. Uansett, ungen løp fort, virkelig fort – gjennom en korridor full av lugarer på begge sider, så det som måtte skje, skjedde. I enden av korridoren, riktignok langt unna der ungen vår bykset for tiden gikk en dør opp. Vår, la oss kalle ham Pølsa, reagerte så fantastisk tregt at han ikke begynte å bremse ned før han hadde tatt 5 lange skritt til, og da var han ett skritt fra døra, og en eldre mann som stod på andre siden av døra fikk seg en smell, langt fra det smellet Pølsa fikk, men han var jo ærlig talt et uskyldig offer for en idiots øyeblikkelige utspill.
