Desember virker på meg som den måneden jeg mirakuløst plutselig har spydd opp nye innlegg i bloggen i tide og utide. Kan det være at julesjokoladen gir et energikick som sier nei til sosiale aktiviteter og ja til tastaturkrafs og kaffesøl? Eller er jeg rett og slett så skuffet over Odins værassistenter at jeg vil holde meg mest mulig unna produktet deres? Begge deler fullt mulig, men en ting er rimelig sikkert. I skrivende stund er det 42 minutter 47 sekunder og et par hundredeler til lille julaften, som virkelig burde kunne kalles jul – og dette setter da startstreken for gledessprederen jeg har dypt inne under sarkastisk klag og konspirasjonsrelatert tenkning om livet, til å sprute ut og legge frem generøse ord og et klapp på skulderen til de som måtte fortjene det.
Og du som leser dette, er naturligvis toppen av julegrana, skorpa på ribbestykket, hjertet i pakken – Den som fortjener det mest.
GOD JUL!
Som en ekstra godbit, har jeg laget et julekort til deg, som passer rimelig bra i alle fall for været her jeg bor.
nkte jeg grundig etter hva identiteten til bloggen min var. Jeg har jo sjelden noe nytt eller ekstraordinært å fare med. Politisk er jeg hinsides fortapt, og jeg har ikke mye å klage over mitt motsatte kjønn. 
