Invierno Español

Da var det kun en håndfull timer igjen til spanjolene kommer. Må si jeg er litt spent – med tanke på at nu, i disse tider har det rast ned snø til den store gullmedaljen for første gang i år. Og på en dag har det gått fra hvitt grums på bakken til noen-og-tjue cm snø. Jeg elsker det naturligvis – den drømmende årstiden for min del. Men hva med spanjolene? Vil de bli overveldet av enorme mengder frosset, hvitt vann, eller vil de bli skuffet over isbjørnens fravær?

Jeg har i alle fall planen for morgendagen klar - Askim og City 
pizzaria med  gutta, og min livs første fotballkamp med gærne askiminger. Og sør-europeerne.

Pizza til eg spyr!

For fem flate paellas

Det har seg slik, og har hatt seg siden jeg begynte på videregående skole, at jeg går internasjonal linje (en undergruppe av studieforberedene/allmenne fag) og må derfor pent nøye meg med en utenlandstur og å være gjestmild ovenfor en fra tilsvarende land når personen kommer hit.

And this, will lead the United States.. To peace.

Bak det idiotiske ytre, befinner seg en mental sykdom – sa en lege med sans for mystikk en gang.

Og rett har han. Bush, nå med absolutt ingen støtte fra noen side – sprøyter soldater inn i Irak som aldri før, og dette uten noe bestemt mål – han vil bedre situasjonen, men advarer samtidig mot “for store forhåpninger om fred”. Der fallt jo hans tidligere bonuspoeng med å gå til krig i landet. To fight terrorism. Fight for peace. Nå blir frasen heller; To fight people, fight against those asshole motherfuckers down there, who just blow eachother up and don’t believe in God.

Greit, dette innlegget ble grusomt, er så frustrert når jeg leser dagbladets artikkel om Bush’ nye kandidater til helvete.

http://www.dagbladet.no/nyheter/2007/01/15/488962.html

“Mission Completed” my arse.
Stian J.

Søppel i kjedsomhetens navn

Så sitter jeg her. Telefonen stille som i graven. MSN-kontaktene likeså. for ikke å snakke om familien, vennene – som etter alt å dømme befinner seg på dataparty. Jeg skrur stolen til høyre og finner frem fjernkontrollen, som jeg deretter bruker til å styre lydstyrken på anlegget som er fire cm lengre inn på pulten. Fett, Dumdum boys fungerer som en viss kjedsomhetsbrøyter. En stund.

MSN klirrer, eller hva nå enn man kan definere den grusomme lyden som, og opp popper en bekjent som egentlig ikke vil noe som helst, bare vise sitt utrolig lange og absurde kallenavn. Det er her – i denne samtalen, at jeg opplever verdens merkeligste avskjed i internettsammenheng, kall det gjerne unnskyldning for å slippe krasse kommentarer fra min side, men her er den:

hade må stikke skal drikke brus

Jeg trekker teposen ut av koppen hvor den har stått et kvarter før jeg mumler
Hæ?

Vil du se en elendig film?

Min aldri så lite sjarmerende filmomtale. Vær vennlig å holde på kritikkene, dette er tross alt min første omtale av et åndsverk i noen som helst form. I og med at jeg har planer å jobbe medundergrunnskritisering av alle mulige ting uten profitt, kan jeg øve meg med et mindre frivillig publikum, du er kvalifisert.