For fem flate paellas

Det har seg slik, og har hatt seg siden jeg begynte på videregående skole, at jeg går internasjonal linje (en undergruppe av studieforberedene/allmenne fag) og må derfor pent nøye meg med en utenlandstur og å være gjestmild ovenfor en fra tilsvarende land når personen kommer hit.

I år handler det om Spania. I en liten by kalt Murcia. En gammel by sørøst i Landet, hvor turisme og landbruk er en viktig økonomifaktor.
Kall det gjerne flaks, men jeg er fortsatt i tynn tvil – Karen som skal overta middagsdiskusjonene, huset og ikke minst aktivitetene i huset er en riking. I teksten han har skrevet om seg selv finnes det intet bilde, men han gjør det tydelig at huset er stort, og eiendommen avgrenser en enorm hage med basseng. Enten er fyren en bondesønn som vil virke rik,
ellers er han faktisk søkk. Da går jeg nå rundt og lurer om jeg skal få en prippen kar som krever kaviar og vin til frokost, og ikke godtar en rolig dag med ingen ting å gjøre – eller om jeg rett og slett i hans øyne “lever sentralt”. litt misunnelig på 80% av de andre, som fikk elever som bor i byen i boligkomplekser av forskjellige arter. Det blir ikke bare en rar opplevelse da han kommer heller – jeg har liksom trivdes bedre med simplistiske kår enn stor guddommelighet og grøde.
Et par ting er klart; han skater, bor i stort hus og hater techno. Utifra det kan han være hva som helst, men jeg velger å tenke positivt, antakelig er han en lat jævel som har med seg gameboy som holder ham underholdt i perioder.

Jeg må jo selvsagt gjøre ting med ham, enten han vil eller ei. Han skal jo tross alt kose seg i det herlige landet vårt. Oslotur med tvangstrøye og brunost til han spyr bør være pop.

Nei, dette blir nok trivelig! Om han er barnslig kan jeg jo alltids gi ham en ball og skrive blogg.
Over og ut!
Stian J.