Ship O’hoy, ye piratee arr alive.

Du trodde kanskje piratene var folk som hørte til fortiden eller i Nigeria. Kanskje trodde du piratene nå har flyttet seg til datamaskinen for å laste ned så mye ulovlig materiale de greier og viser fingeren til dataskjermen hver gang de ser et bilde av en sammfunnsleder mens de er voldsomt stolte av det. Datasnokene kaller seg pirater, men det er litt utav fokus fordet. Her vil jeg fokusere på SJØRØVERE, nemlig. Åja – de lever i beste velgående. Jeg fikk faktisk særdeles intim kroppskontakt med en slik finurlig type på vei hjem fra jobb.

På Bussen
Dørene glir opp, og bak titter to lengtende buss-sjåførøyne etter andre å prate med, mens det ved siden står en kar i klær jeg ikke hadde funnet verdig for søppelkassa mi, knytt sammen på venstre ben da dette er avkappet.
Tennene er like malplassert som atomene i Tjernobyl, og har samme farge som påskekyllinger.
Krykker har karen heller ikke, tross det manglende benet.
Han gliser like bredt som man forventer av en hvilken som helst
pedofil drapsmann med onde hensikter og
tar faktisk opp hele midtgangen. En klem skulle jeg også få.
Noe værre er det med nestemann, hvor han med skarpe slengbemerkninger skulle sjekke pungen på, for å finne ut om han var ung nok til å gå som barn. Bussjåføren avviste dette naturligvis, og virket noe sliten. Under turen snudde rotta seg mot bussjåføren og fortsatte sin lange dype samtale han hadde hatt før vi kom. Utelukkende om fyll og sex. Så mye om fyll og sex man forventer av en fjorten år gammel pubertetsfrosk som har vært på fylla for første gang faktisk. Her da fra en gammel mann som får 9/11 til å se pent ut. Vi satte oss bakerst, jeg og han som kom etter – som forresten var kollegaen min. Jeg vil ikke si det derfra heller var noe problem å høre sjørøveren puste. Alle lyder fra mannen var forskammelig høye. blant annet lydene han lagde når han vred støvelhælen mot gulvet og gjødde slik enhver sjørøver gjør.

Pass dere folkens. De kommer for å ta’ræ.