Jeg er ikke død. bare litt fjern for tiden.
Jamboreen har startet i england og det merkes i alle kroppens lemmer, da vel mest i mageregionen som kun får tilfoert loffete mat og pålegg det nesten er verd å skrive hjem om. norsk tastatur har vi heller ikke. (edit: norske bokstaver fix’d!)
Internettkafè har vi da!
Jeg må si standarden generelt er langt over hva jeg forventet, med varme dusjer 24/7 og vannbaserte skitehull.
Kommer tilbake med mer hele tiden. Jeg mistenker at internett-tid-måleren går fortere enn ola nordmanns klokke. Time is running out.
Kan allerede beklage grusomheten i innlegget, jeg skriver så fort jeg kan, med masse internasjonale personligheter som lurer på hva jeg gjør, og ville bare gjøre oppmerksom på at jeg ikke har fått malaria og HIV selvom jeg camper med skumle mennesker som er gule og blå i huden, og har tropiske religioner.
Og, troppen vår lagde liv på scenen her forleden da fem av oss trappet opp, fullsminkede og i trange rosa klær en aften. Opptredenen endte med kidnappingsforsøk av skuespillere, deriblant meg – men heldigvis hadde vi vårt eget security team som hanskes med disse sakene.
Opptredenen kom etter oppfordring fra leirledelsen om at vi skulle lage et show med vår egen kultur som tema. Japanere med vifter, Mexicanere med hatter, Nordmenn med kjønnsforvirrede gutter som danser til A-ha, og oppfordrer til hemningsløs aktivitet. Hva ellers? (Flere bilder i Storm-galleriet, som du finner ved å gå inn på Storm-bloggen (min patrulje) og deretter “bilder fra turen” i høyre marg.
Slik ser linken ut: 
Hadet,
Stian
