I am Hollywood.

Jeg trodde aldri dette ville skje, men hey:

For et par dager siden fikk jeg oppleve “I am Legend” etter anbefalinger fra martin og alexander (dette skal jeg huske!) og har gjort litt analytisk oppkast:

Jeg tok toget inn til Ski, og kom såvidt tidsnok (eller “akkurat passe” i NSB-tid) til å hive meg inn i kinolokalene og oppdrive Oda, kjøpe billetter og vann og sette meg ned midt mellom popcorn og klissete seter, før filmen startet.
La meg si det slik: Filmen handler om New York, Zombier, Kreft og Macintosh. Jeg skal prøve å unngå å fortelle spoilers, men om jeg blir hissig nok uti skrivingen kan det også forekomme. Redigert: ja, den er full av subjetive spoilers.
Filmen starter søtt med en politimann som kjører runt i en skinnende Mustang. Han jakter på hjort med gevær ut av vinduet. Hjorten løper inn i en park, og bilen etter – gjennom gress og busker og gresstuster. Bilen er blank som en sol.

Senere får vi vite hvorfor dette skjer. En gjeng gale forskere har nemlig funnet en motgift for kreft som ser ut til å virke strålende. Det er bare en ting som skjærer i emaljen. Medisinen som skal stoppe utviklingen av celler, gjør nemlig menneskene om til halvutviklede, stygge zombier. De får egenskapen å brøle som løver, kjeven vokser så den rommer en Think, håret faller av og huden blir teksturert akkurat lik Gollum i ringenes herre. Samtidig som kroppen ser råtten ut, har muskllene i beina utviklet seg så de kan hoppe tretti meter og løper raskere enn en leopard. Øynene råtner like fort som et glass melk i Spanias sommervarme, og de spiser ikke annet enn rått kjøtt. For ikke å snakke om at de dør hvis de blir utsatt for lys. Tanken at de ikke klarer å åpne en boks hermetikk, men klarer å lage feller for vår hovedperson er også litt trist. De spiser heller ikke hverandre, kun friske mennesker og hjort. utviklingen med menneskene har tatt lang tid, og det så ikke ut til at kreftmedisinen skulle ha slike bivirkninger. Og slett ikke at medisinen på en eller annen måte skulle komme opp i lufta og smitte folk. Men ta hundene, de er nemlig ikke immune, og utviklingen på dem tar synligvis kun et par minutter. Vi ser bikkja til hovedpersonen bli bitt og smittet (ganske lik dracula), og begynner å råtne. Pelsen faller av, øynene råtner, tennene vokser og satan tar rett og slett plass i dyret. Hovedpersonen må derfor drepe dyret sitt, fordi når hundene er råtne, vil de spise friske mennesker.

For å fikse problemet, sprenger den amerikanske regjeringen broen som kobler byen til resten av verden. We have to fight the Evildoers.

Hva skjer med hovedpersonen?
Joda, han lever alene i tusen dager, og tror han lever alene i byen, han er nemlig immun mot viruset, uten grunn. Tiden bruker han på å forske på zombiene og se på Shrek 3. Før han møter en dame som tror Gud har sagt til henne at det finnes en by ved fjellet full av sunne mennesker. Etter at vår mann har sprengt huset sitt i fillebiter, krabber dama med sønnen hennes ut av ruinene med en cl av blod som kan gjøre zombiene friske, og drar rett til den byen Gud sa hun skulle finne. Her er det friske mennesker som har bygget en jernvegg på størrelse med sn skyskraper, og inneholder en kirke. Saken er ikke løst, bortsett fra at de kanskje kan redde en zombie(det nevnes at oppskriften på kuren er tapt fordi MACen til snuten vår ble ødelagt), men her slutter filmen.

Før filmen slutter har vi fått underliggende tips om å kjøpe: Ford, Skinke, Macintosh, Shrek 3 og solbriller.

Tags: Hollywood, I Am Legend, Moderne film, Reklame, Will Smith